Gullmedaljen i ressursutnytting går til vomma. Ved hjelp av vomma kan kua, geita og sauen leve godt av gras og beite. Bakgrunnen for superkraften er et unikt samarbeid med små beboere i tarmen.

Disse dyra har millioner av mikrober i fordøyelseskanalen. I vomma strømmer det på med gras. Det er passe fuktig, varmt og fritt for oksygen. Dette synes mikrobene gir helt optimale arbeidsvilkår. De jobber godt med nedbryting av graset. Produktene fra mikrobenes nedbrytning absorberes og utnyttes av kua til livsutfoldelse og produksjon av melk og kjøtt.

Folk er også avhengig av mikrober til å fordøye maten, men drøvtyggere har tatt samarbeidet til et nytt nivå. Hos mennesker må mikrobene nøye seg med «restene» i slutten av tarmen. Hos kua, geita og sauen derimot, er det mikrobene som får forsyne seg først. Hos disse dyra foregår den mikrobielle nedbrytinga i starten av fordøyelsen (hovedsakelig vomma). Drøvtyggerne er avhengige av at mikrobene bryter ned det tungt fordøyelige plantematerialet, slik at de kan hente næring fra endeproduktene.

Mikrobene selv fordøyes også av dyret i tarmen. Mikrobeprotein er faktisk den viktigste proteinkilden for ku, geit og sau[1]. Mikrobene lager sitt eget protein fra bestanddeler i graset. Det kan virke trivielt, men er faktisk et viktig poeng både for oss og for dyra. Ved hjelp av mikrobene kan vi i praksis ha protein fra gras i vårt kosthold (melk og kjøtt), i stedet for importerte planteproteiner.

Fotnoter

[1] Steinshamn, H., Bakken, A. K. og Prestløkken, E. (2019) Grovfôret den viktigaste proteinkjelda for drøvtyggeren. Buskap 3-2019