Hvis du bryr deg om bærekraftig mat –  bry deg om hva husdyra eter

Matsikkerhet

Kun tre prosent av arealet i Norge er jordbruksareal[1]. På en tredjedel av dette arealet kan det dyrkes grønnsaker og korn. Mye av avlingen møter ikke de høye kvalitetskravene vi setter til maten. Derfor importeres det meste av nordmenns planteinnslag i kosten.

Vi har likevel rike naturressurser for matproduksjon. I store deler av landet vokser planter vi ikke selv kan ete, men som husdyr lever godt av[2]. Husdyra trives med gras, fôrkorn og biprodukter. Med riktig fôr, bidrar husdyr til økt matsikkerhet[3].

Det kan være sårbart å basere måltidene på import. Selvforsyning av mat er et spørsmål om samfunnssikkerhet[4]. Dersom det skulle oppstå sviktende avlinger i viktige eksportland på grunn av klimaendringer eller uroligheter, bør vi ha en plan B. I noen tilfeller trengs maten mest der den produseres, og det er etiske spørsmål knyttet til importen[5].

Av nordmenns kosthold er kun ca. en tredjedel produsert i Norge på norske ressurser[6]. Flere utviklingstrekk i jordbruket er foruroligende. Importen av fôr til husdyra øker[7], bruken av beiter reduseres og jordbruksareal går ut av drift[8]. Arealene som gror igjen, er kostnadskrevende å ta tilbake.[9]

Matjord er en begrenset ressurs vi må ta godt vare på. Dyrking av fôrvekster og husdyrmøkk bygger opp jordfruktbarheten der hvor det har vært ensidig åkerdrift. Fôr eller korn trenger ikke være et spørsmål om enten eller. Vi kan si ja takk til husdyrfôr og matvekster i vekstskifte, og til gode effekter for jordhelsen[10].

Vi trenger at husdyra eter planter vi ikke selv kan hente næring fra. Merkeordningen ‘Grasbasert melk og kjøtt’ gir alle som er enige i dette muligheten til å velge melk og kjøtt basert på norske gras- og beiteressurser. 

Naturmangfold

Landbruk påvirker alltid naturen, men opphør av landbruk påvirker også natur. I Norge er beitelandskapet viktig for opprettholdelse av naturmangfold. Semi-naturlig eng og slåttemark er rødlista for naturtyper[11], og ca. en fjerdedel av de truede artene er knyttet til kulturmark [12]. Insekter og planter tilpasset skjøtsel med ljå eller beitende husdyr forsvinner med nedgangen i beitebruk.

Samtidig som norske beitelandskap gror igjen ryddes regnskog i Brasil, blant annet for å gjøre plass til beiter for storfe og produksjon av fôr til verdens husdyr. Dette er en trussel mot biomangfold på verdensbasis[13]. I Norge er derimot den avtagende beitebruken et miljøproblem.

Klima

Husdyr som eter gras, er ofte omtalt som klimaverstinger. Under fordøyelsen av gras produseres metan som et naturlig biprodukt. Sammenhengen mellom beitedyr og klima er imidlertid kompleks. Studier viser at beitedrift og dyrking av gras henter karbon fra atmosfæren, som over tid bidrar til oppbygging av karbonlagre i jorda. Dette kan betraktes som negative utslipp i klimaregnskapet, og kan til dels veie opp for metanutslippene fra husdyrfordøyelsen[14].

Man må være forsiktig med å sette likhetstegn mellom matproduksjonens klimapåvirkning og bærekraft. Tiltak for reduserte utslipp må vurderes i forhold til en rekke økonomiske, sosiale og biologiske kriterier[15].

Studier viser stor forskjell i utslipp mellom ulike driftsopplegg. Det er mulig å produsere mat på norske grasressurser og samtidig redusere utslipp, for eksempel ved å øke kvaliteten på graset[16]. Godt grovfôr påvirker den mikrobielle fordøyelsen i vomma på en slik måte at det produseres mindre metan per kg fôr.

Dyrevelferd

God ernæring er åpenbart viktig for at dyr skal ha god helse og et godt liv. Fôr er dessuten mer enn bare næring.

Ku, geit og sau er biologisk tilpasset et liv på gras og beite. Hvis disse dyra hadde hatt en timeplan, ville store deler av dagen bli satt av til å lete etter, ete og fordøye gras. Fôr, naturlig atferd og dyrevelferd henger tett sammen. Beitebruk gir mange velferdsmessige fordeler[17], inkludert gode forutsetninger for å utøve naturlig atferd. For best mulig velferd på beite forutsettes selvsagt lavt trykk av beiteparasitter og rovdyr, samt muligheten til å velge ly for vær og vind.

Av hensyn til dyrevelferden er det et lovfestet krav at storfe, sau og geit skal få komme ut et visst antall uker, helst på beite[18]. Grasbasertmerket garanterer tilgang på beite hele sommeren, utover det lovpålagte minstekravet.

Livsgrunnlag

Dyrking av fôr til husdyr er viktig verdiskaping. I mange bygder gir gras-landbruket viktige arbeidsplasser med store ringvirkninger for samfunnet. Av fôret produseres verdifull melk og kjøtt, som videreforedles på lokale slakteri og meieri. Foredlingsindustrien tilknyttet landbruket er en viktig del av norsk økonomi[19].

Husdyras og fôrproduksjonens beliggenhet er viktig for hvordan landet vårt ser ut – hvor det lever folk, hvor landskapet er gjengrodd, og hvor vi finner åpne vedlikeholdte kulturlandskap.

Historisk har husdyra i stor grad levd av mat som ikke mennesker kan ete, som husholdningsavfall, skogs- og fjellbeiter. Samtidig produseres verdifull møkk som gir næring til matplantene. I det grønne skiftet får gammel kunnskap en renessanse med ny teknologi. Det utvikles nye fôrråvarer som har liten alternativ verdi, og husdyrmøkka gir nå biogass i tillegg til næringsstoff til jorda. Vi har kun sett starten på bioøkonomien, og husdyra har en viktig rolle.

Kvaliteten av melk og kjøtt

Dyra henter energi og byggesteiner til produksjonen av melk og muskler fra fôret. Kvaliteten av kjøttet og melka i vårt kosthold påvirkes dermed av hvilke byggesteiner dyra får servert. Forskning viser at gras- og beitebasert produksjon gir en høyere andel sunne fettsyrer i melk og kjøtt[20]. Den viktigste kvaliteten ved grasbasert kjøtt og melk er kanskje likevel kjennskap til hvordan kjøttet og melka er produsert.

Fotnoter:

[1] Statistisk sentralbyrå (2020) Arealbruk og arealressurser  

[2] Rekdal, Y. (2016) Norge – et utmarksland

[3] Van Zanten, H. H. E., Van Ittersum, M. K. og De Boer, I. J. M. (2019)  The role of farm animals in a circular food system Global Food Security vol. 21

[4] Forsvarets forskningsinstitutt (2020) Samfunnssikkerhet mot 20301

[5]  Hagen, L. B. (2021) Matmangelen øker flere steder i Afrika – Norge importerer tusenvis av tonn med kjøtt fra utsatte områder

[6] Helsedirektoratet (2021) Utviklingen i norsk kosthold 2020. Rapport IS-2969.

[7] Landbruksdirektoratet (2021) Kraftfôrstatistikk 

[8] Tufte, T. (2019) Arealutvikling og arealbruk - Korn, gras og drøvtyggere. Agri analyse. Rapport 12-2019  

[9] Mathiesen (2019) På sporet av fôret. NIBIO RAPPORT. VOL. 5. NR. 81

[10]Landbruksdirektoratet (2020) Nasjonalt program for jordhelse. Rapport nr. 13/2020

[11] Hovstad, K. A., Johansen L., Arnesen, A., Svalheim, E. og Velle, L. G. (2018). Semi-naturlig eng, Semi-naturlig. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim.

[12]Artsdatabanken (2015) Hvor finnes de truete artene?  

[13] Berggrav, K. (2019) Hogst og avskoging er en hovedårsak til artsutryddelse

[14] Rasse, D. m.fl. (2019) Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord NIBIO rapport vol.5 nr. 36

[15] Bardalen, A., Skjerve, T. A. og Olsen, H. F. (2020) Bærekraft i det norske matsystemet. Kriterier for bærekraftig produksjon. NMBU

[16] Aass, L. og Åby, B. A. (2018) Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrsektoren. NMBU.

[17] Grøndahl m.fl. (2011) Velferd hos storfe. Norsk Veterinærtidsskrift nr. 9

[18] Mattilsynet (2020) Veileder til forskrift om hold av storfe

[19] Fjellhammer, Eivinn. 2017. Foredling av norsk mat - milliardindustri og trygge arbeidsplasser. AgriAnalyse, Oslo: Notat 4 - 2017.

[20] Davis, H., Butler G. and Magistrali, A. (2020): Better nutritional quality in milk and meat. SusCatt technical note 2.4.1 / 3.1.2.