Fôr er fôr, eller?
Det er store forskjeller på fôr og fôr, når det gjelder alt fra smak til pris og bærekraft[1]. Selv om det tilsynelatende er liten forskjell på to stykker kjøtt i butikken, kan forskjellen for folk, dyr og planten være stor.
Grovinndeling i grovt og kraftig fôr
Fôrmidlene deles gjerne i kraftfôr og grovfôr. Kraftfôr er rett og slett «kraftig kost». Fôr som gir mye kalorier og protein per munnfull. Kraftfôr er som regel produsert på en fabrikk som skreddersyr ingrediensene til dyrets næringsbehov i ulike faser av livet. Svin og kylling har en fordøyelse som ligner menneskets, og kan (som oss) ikke leve av gras alene. Disse dyra trenger kraftfôr.
Grovfôr er ferskt gras, tørka gras, gras i rundballer, halm, urter, tidlig høsta kornplanter, og mye annet fôr som krever mer arbeid å tygge å fordøye. Grovfôret er ikke like næringstett som kraftfôret. Ku, geit og sau kan på grunn av vomma leve av grovfôr (les mer under ‘Kudos til vomma’). Disse dyra kalles drøvtyggere fordi de gulper opp fôr og tygger det i flere omganger (drøvtygger).
Inndelingen av fôrmidlene i de to kategoriene grovfôr og kraftfôr passer ofte godt, men ikke alltid. Variasjonen i energiinnhold og egenskaper er stor. Det er mulig å dyrke grovfôr som for en drøvtygger er svært næringsrikt, og som gir grunnlag for høy produktivitet og produksjonseffektivitet.
Fakta om fôr
Over halvparten av kraftfôr solgt i 2020 var kraftfôr til drøvtyggere[2]
39 prosent av råvarer (tonn) brukt i kraftfôrproduksjon var importert i 2020
Det ble i 2020 importert 165 tusen tonn soyamel til bruk i kraftfôr
Andelen soya er lavere i kraftfôret til storfe og sau enn til svin og fjørfe
Grovfôrandelen i rasjonen til norske drøvtyggere varierer fra 55 prosent (melkekyr) til 93 prosent (ammekyr).[3]
Fotnoter
[2] Landbruksdirektoratet (2021) Kraftfôrstatistikk