Grasbasert-merket garanterer at kjøttet og melka kommer fra norske gårder hvor dyra går på beite hele sommeren, og i all hovedsak eter gras/grovfôr hele året.

«Norge er et grasland» hører vi ofte[1], og det er ikke uten grunn. Per i dag er det gras og drøvtyggerproduksjonene som dominerer i det norske landbruket. Med riktig frøblanding er det mulig å få til gode engavlinger i hele landet, på tross av stor variasjon i både breddegrader og høydemeter. Timotei, engsvingel, rødkløver og raigras er eksempler på viktige engvekster i norsk grovfôrproduksjon[2].

Grassurfôr i rundball eller siloer (ensilert fôr) er det dominerende vinterfôret, men graset kan også konserveres ved tørking (høy). Grassurfôr vil nok være det dominerende vinterfôret, og beite det dominerende fôret i sommerhalvåret, for sertifiserte gårder. Hvilke typer grovfôr som velges i praksis vil dokumenteres etter hvert som prosjektet kommer i gang.

Sommeren er relativt kort i Norge, men med styring av produksjonen med tanke på best mulig beiteutnyttelse kan beite utgjøre er relativt stor andel av fôrgrunnlaget. I grasbasertmerket er det også fritt fram for å bruke biprodukter fra matproduksjon, som halm og utsorterte poteter, rotvekster, brød mm.

I produksjonen av grasbasert melk og kjøtt holdes kraftfôrbruken til et minimum. Inntil ti prosent kraftfôr aksepteres, fordi dyra i perioder av livet kan ha godt av litt ekstra næringsrikt fôr for best mulig helse. Det har blant annet vist god effekt på utvikling av vomma, om kalver får tilgang til kraftfôr [3]. Litt kraftfôr er dessuten et svært praktisk lokkemiddel ved samling av dyr på beite. Kraftfôret som brukes skal være basert på norske ressurser og være helt uten soya.

Fotnoter

[1] Schärer, J. (2018) Stort avlingspotensial i graslandet Norge  

[2] Steinshamn, H. m.fl. (2016) Grassland production in Norway. Grassland Science in Europe 21,

[3] TINE Rådgiving og Medlem (2015) Godt kalveoppdrett.